Vikingkongen i Hallingdal

Hallingdal før Rikssamlingen

Før Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike på slutten av 800-tallet, var landet delt opp i mange småriker som hver hadde sin egen konge. Hallingdal, kjent som Haddingjadalr på den tiden, var et av disse smårikene.

Kong Hadding og Garnås

Sagnet forteller at kongen som styrte Hallingdal før rikssamlingen, hadde sin base på Garnås, og hans navn var Kong Hadding. Det antas at all dyrkbar mark på dette fruktbare platået tilhørte kongsgården. Selv om det ikke er kjent nøyaktig hvor hovedsetet lå, gir funn av gravrøyser på eiendommen til Svein Garnås en indikasjon.

Krøssåkeren og arkeologiske undersøkelser

Historien støttes av funn på stedet, inkludert et stort kors i en åker kalt «Krøssåkeren.» Arkeologiske undersøkelser i området avslørte spor av åkerbruk fra 700-tallet og jernvinnedrift fra 900-tallet. Resultatene av gradiometriske undersøkelser tyder på eksistensen av et langhus ved Krøssåkeren og tegn på et mulig kapell.

Maktsenter og bosetting

I tidligere tider ble kristendommen ofte knyttet til tidligere maktsentre. Mange rydningsrøyser fra yngre jernalder og fremover er funnet i Garnåsområdet, noe som indikerer langvarig bosetting i området.

Haddingjadalr

Sagnet om Kong Hadding og hans tilknytning til dalen førte til at dalen tidligere het Haddingjadalr. Dette navnet ble brukt frem til 1400-tallet da Hallingdal-formen ble mer vanlig. Sagnet har også påvirket Nesbyens kommunevåpen, som inkluderer de gamle heraldiske fargene rødt og gull som en hyllest til Kong Hadding.