Varmerekorden i Nesbyen

En historisk dag og 50 år i rampelyset

Den legendariske lørdagen i juni 1970 søkte innbyggerne i Nesbyen desperat til elver, skyggefulle kjellere og dype kulper for å kjøle seg ned. Den lokale værobservatøren Borghild Syversen hadde nettopp utførte den historiske målingen for Meteorologisk institutt. Mens NRK slo opp nyheten på Dagsrevyen og riksavisene trykket krigsoverskrifter om den ekstreme varmen, var lokalavisa Hallingdølen sindig. De erklærte tørt på forsiden at «Varmerekorden på Nes er ikkje turistreklame» – i frykt for at folk skulle tro det hele var et regissert PR-stunt for å lokke til seg turister!

Men reklame ble det uansett. Rekorden ga Nesbyen en helt spesiell plass i den norske folkesjelen. I flere tiår fikk bygda en fast «sommerplass» på værkartet i NRK, og Reiseradioen rapporterte jevnlig om badetemperaturene i Trytetjern. Rekorden har gitt Nesbyen et uvurderlig stempel som «Norges varmeste sted» – en merkevare vi bærer med stolthet. At vi også troner helt i Norgestoppen når det gjelder antall offisielle «sommerdager» (dager over 20 °C) de siste tiårene, beviser at rekorden ikke var en tilfeldighet. Vi er og blir en av landets mest solrike og lune daler!

Nesten slått: Den dramatiske tangeringen som ble underkjent

I juli 2019 holdt hele Nesbyen pusten. Under en ekstrem hetebølge i Nord-Norge tikket det inn en måling på nøyaktig 35,6 °C fra målestasjonen i Laksfors i Nordland. Det så ut til at den historiske rekorden vår var tangert etter 49 år!

Meteorologisk institutt måtte imidlertid rykke ut for å gjøre grundige undersøkelser. Etter å ha sjekket vegetasjonen og omgivelsene, ble målingen i Laksfors offisielt underkjent. Det viste seg at gresset rundt måleren hadde vokst seg for høyt, og underlaget ble så oppvarmet at det ga falske, for høye målinger. Dermed beholdt Nesbyen rekorden helt alene!

Hvorfor Nesbyen-målingene er i en egen klasse (Kravene til en rekord)

For at en temperaturmåling skal godkjennes som offisiell norgesrekord, nytter det ikke å bruke gradestokken på hytteveggen. Kravene fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og Meteorologisk institutt er strenge:

• Underlaget: Sensoren må stå over naturlig grunn (som kortklipt gress eller mark), ikke nær asfalt, fjell eller flater som reflekterer og lagrer varme.
• Skygge og lufting: Termometeret må være plassert i en hvit, ventilert værhytte nøyaktig to meter over bakken, slik at direkte sollys ikke varmer opp selve sensoren.
• Avstand: Det må være god avstand til bygninger, trær og store vannflater som kan påvirke mikroklimaet.

Dagens moderne og helautomatiske målestasjon i Nesbyen tilfredsstiller disse kravene. Den er offisielt godkjent til å sette nye rekorder – i motsetning til mange uoffisielle stasjoner rundt om i landet.

Hvordan står vi oss mot nabolandene?

Selv om 35,6 °C er brennhett i Norge, må vi se oss hårfint slått av nabolandene våre når det virkelig koker i Norden:

• Sverige: Har den nordiske toppnoteringen på hele 38,0 °C (målt i Målilla i 1947 og Ultuna i 1933).
• Danmark: Satte en historisk og spektakulær ny varmerekord på 37,0 °C så sent som i juni 2026.
• Finland: Deres varmerekord lyder på sterke 37,2 °C, satt på Joensuu flyplass i 2010.

Fra historisk målestasjon til Norges raskeste tørkestativ

Den opprinnelige værstasjonen hvor rekorden ble målt, sto på et jorde på østsiden av Hallingdalselva. Da Dag Smestad overtok eiendommen i 1980, fant han en rusten jernpåle som minne om den gamle stasjonen. Han så straks potensialet: her skulle tørkestativet stå! Og slik ble det. Stativet ble plassert nøyaktig der rekorden ble satt, omkranset av steiner i solmønster. Uten tvil Norges raskeste tørkestativ – man trenger knapt klyper, for klærne er tørre før man rekker å henge dem opp! Den historiske målestasjonen står i dag på Hallingdal Museum.

Mer om varmerekorden i media

• Den varmaste dagen – Hallingdølen
• Norsk attraksjon – NRK
• Varmerekorden har stått støtt i 50 år – NRK
• Her er det «mest sommar» i Noreg – NRK