Vikingkongen i Hallingdal

Før Harald Hårfagre samla Norge til ett rike på slutten av 800-tallet, var landet delt opp i mange småriker som ble styrt av sin egen konge. Ett av disse rikene var Hallingdal – eller Haddingjadalr som dalen ble kalt på den tiden.

Sagnet vil ha det til at kongen som rådde over Hallingdal før rikssamlingen, hadde sitt sete på Garnås, og navnet var kong Hadding.
Det er sannsynlig at alt dyrkbart land oppe på dette fruktbare platået tilhørte kongsgarden. Hvor hovedsetet var, får vi aldri vite, men på eiendommen til Svein Garnås, ligger tre gravrøyser. Det var ikke hvem som helst som ble forunt å bli hauglagt når en forlot denne verden. Da var det i hvert fall snakk om en person med status. Kanskje kan dette være en indikasjon på omtrent hvor kongsgarden lå. Fra gammelt av ble det funnet et stort kors i en åker, som også ligger i dette området. Denne åkeren blir fortsatt kalt «Krøssåkeren» /Korsåkeren. Dette kan ha hatt noe med et tidligere kapell / kirke å gjøre noe som igjen støtter opp om at Garnås virkelig har vært et høvdingesete.

Sommaren 2008 vart det gjort ein del arkeologiske undersøkingar i området. C-14 prøvene som vart tekne (aldersprøver) viste då at det vart drive åkerbruk her på 700-talet og elles vart det funne slag som viste jernvinnedrift frå 900-talet. Sommaren og hausten 2012 vart det gjort gradiometriske undersøkingar av dei øvre Garnåsgardane. Desse undersøkingane kan finne ut om det har vore hus, graver, jernvinnedrift o.m. inntil 2 m under torva. Resultata har vel ikkje vore heilt slik vi hadde håpa på, men likevel ser det ut til at det kan ha stått eit langhus ved Krøssåkeren, og at det her også ser ut til å vera tegn på endå eit meir kvadratisk bygg. Dette kan vera reister av kapellet.

Da kristendommen ble innført, var det vanlig at gudshuset til Kvitekrist ble lagt i sammenheng med det tidligere maktsentret. I seinere år har arkeologer funnet mange rester etter rydningsrøyser fra yngre jernalder og framover. Dette viser at bosettingen i Garnåsområdet har vært på plass fra svært gammel tid.

I samanheng med Haddingsagnet skal vi òg nemne at dalen i tidlegare tider heitte Haddingjadalr. Dette namnet på dalen var vanleg til utpå 1400-talet. Då begynte Hallingdal-forma å innarbeide seg. Sagnet om kongen som skal ha residert frå Garnås, og som ga namnet til dalen, vart årsak til at Nes kommune søkte om å få bruke dei gamle heraldiske fargene raudt og gull då kommunevåpenet skulle komponerast. Slik vart det òg. Kong Hadding har altså fått eit slag monument over seg gjennom dei kongelege fargene i kommunevåpenet.