• Juletradisjoner fra Nesbyen

  • Foto: Nikolai Jelstrup

6 juletradisjoner fra Nesbyen

Visste du at man skal ha en spiker i bukselomma når man er ute å går i romjulla, eller at dagros helst skal ha ha øl på Julaften? Vi Nesninger har noen tradisjoner det kan være lurt å lære seg når man skal feire jul på Nesbyen.

1. Spar penger i jula

I gamle dager var det ikke like vanlig å sette pengene i banken. I Nesbyen skal det ha vært vanlig å grave ned penger i en jordhaug og på julaften ble det tent lys over haugen der pengene lå. Det har blitt hevdet at det var startkapital til «oppstandelsen», eller livet etter døden, men det kan jo også tenkes at det kan være lurt å grave ned litt slik man ikke bruker alle pengene i jula.

Kilde: Nesboka 1981

2. Solsnudagen

Som vi vet «snur» sola ved vintersolverv 21. desember, men på grunn av alle de høye fjellene og dype dalene i Nesbyen fikk ikke alle sola tilbake samtidig. Derfor feiret hver og en den dagen sola traff husveggen hjemme. Da var det frem med smørskåla for å lage et kors på første plassen sola traff veggen, før man feiret og spiste rømmegrøt. En tynn unnskylding for å ha rømmegrøt til middag?

Kilde: Nesboka 1981

3. Klavadagan

Les orginal-posten til Nes Historielag på Halling her

I gamledager, da folk fortsatt trodde på tusser og troll kalte Nesninger og Rukkedølinger romjula for Klavadagan. I denne perioden var haugafolket veldig aktive og ekstra farlige så de måtte ta godt vare på folk og fe. I vinterhalvåret brukte bonden å ta med kyrne til bekken etter vann, men i romjula måtte dyrene beholde klaven* på.  Haugafolket kunne nemlig finne på stjele med seg eller skade kua hvis ikke hun hadde på seg noe av metall feks jern. Så om klaven var laget i tre, sørget de for at noe var av jern. Det samme gjaldt for folk.

«So vil du ut å laupe i klavadagan, so ikkji gleim å ta på de krøsstenningen, ell smett ein spiker neri brokelomma.» – Leif Olav Klype

*En klave er det bonden brukte som halsbånd på kua (noen ganger også på sau og geit). Klaven var laget enten av tre eller jern.

Foto: Julekort tegnet av Gran, Halfdan

4. Julereia

I Hallingdal finnes det et sagn om en mann som drakk litt for mye av julebrygget i Nesbyen på selveste julaften og ble plukket opp av julereia på vei hjem. Han holdt nesten på å bli dratt helt til Trollset på Gol (der julereia som kjent pleide å feste), men da han så hvor fort de for forbi hjemplassen hans utbrøt han «I jesu namn!».  Dette kristne ordet fikk juleria til å steile og han ble kastet av sleden i siste liten og ble reddet.

Julereia var nemlig ingen spøk! Spesielt var julereia ute etter ølet som ble brygget til jul, men hvis du setter en bøtte med vann eller tjære foran ølet ditt, tørr ikke haugafolket å røre det. Alternativt vil et kors i tjære over døra også gjøre susen.

Fra 13. desember til 1. dag jul var det farlig for barn å være alene ute, fordi julereia tok barn seg så fort det blei mørkt. Og noe av denne tradisjonen har hengt med helt fram til våre dager. Vi fikk ikke lov å gå ut eller være sammen med andre enn familien hverken julaften eller 1. dag.  Det var derfor var det en stor glede 2. juledag da alle fikk gå ut å leke igjen!  Og at ungdommen kunne møtes 2.dag til festlig lag er fortsatt en flott tradisjon i Nesbyen.

Foto: «Julereia» Nils Bergslien (1922)

5. Ikke bare én nisse!

Vi som har vært barn på Nesbyen har vokst opp med flere typer nisser! Feirer du i Nes sentrum får du kanskje besøk av Beia-nissen, eller Stabburs-nissen. Andre feirer på fjellet og har hatt besøk av Trondrud-nissen eller Myking-nissen. Det som er viktig er at uansett hvilken nisse du skal ha besøk av, skal du ta han godt i mot. Når dere lager julegrøt må dere dele! Nissen forventer at dere deler både julegrøt og annet godt. Bare sett det ut på trammen så skal du se at det er spist opp til i morgen! Nissen er glad i dyr så han forventer at dere er gode mot dyra. I gamle dager var det faktisk vanlig å gi litt malt eller øl til dyra, men nå vet vi at det kanskje ikke er så lurt og at nissen blir mest fornøyd hvis du bare gir Fido og Pusur litt ekstra oppmerksomhet og kos.

Foto: Julekort tegnet av Christian Magnus

6. Vanlig høflighet

Denne siste er ikke typisk for jul, men skal alltid huskes på når man er på fjellet. I gamle dager var man stort sett bare på stølen om sommeren, og om vinteren tok gjerne haugafolket stølsbua i bruk. Når man kom tilbake på stølen gikk haugfolket tilbake under bakken. Derfor skal du alltid si i fra til haugefolket om du kaster varmt vann eller dikke på bakken, ellers kan du risikere å brenne noen. Men det er da vel bare vanlig høflighet?

Foto: Julekort tegnet av Christian Magnus

Julekortene brukt i denne artikkelen, og mange flere, finner du på Nasjonalbiblioteket sine sider

Nesbyen Turistkontor ønsker deg en fin og tradisjonsrik førjulstid!

1. Spar penger i jula

I gamle dager var det ikke like vanlig å sette pengene i banken. I Nesbyen skal det ha vært vanlig å grave ned penger i en jordhaug og på julaften ble det tent lys over haugen der pengene lå. Det har blitt hevdet at det var startkapital til «oppstandelsen», eller livet etter døden, men det kan jo også tenkes at det kan være lurt å grave ned litt slik man ikke bruker alle pengene i jula.

Kilde: Nesboka 1981

2. Solsnudagen

Som vi vet «snur» sola ved vintersolverv 21. desember, men på grunn av alle de høye fjellene og dype dalene i Nesbyen fikk ikke alle sola tilbake samtidig. Derfor feiret hver og en den dagen sola traff husveggen hjemme. Da var det frem med smørskåla for å lage et kors på første plassen sola traff veggen, før man feiret og spiste rømmegrøt. En tynn unnskylding for å ha rømmegrøt til middag?

Kilde: Nesboka 1981

3. Klavadagan

Les orginal-posten til Nes Historielag på Halling her

I gamledager, da folk fortsatt trodde på tusser og troll kalte Nesninger og Rukkedølinger romjula for Klavadagan. I denne perioden var haugafolket veldig aktive og ekstra farlige så de måtte ta godt vare på folk og fe. I vinterhalvåret brukte bonden å ta med kyrne til bekken etter vann, men i romjula måtte dyrene beholde klaven* på.  Haugafolket kunne nemlig finne på stjele med seg eller skade kua hvis ikke hun hadde på seg noe av metall feks jern. Så om klaven var laget i tre, sørget de for at noe var av jern. Det samme gjaldt for folk.

«So vil du ut å laupe i klavadagan, so ikkji gleim å ta på de krøsstenningen, ell smett ein spiker neri brokelomma.» – Leif Olav Klype

*En klave er det bonden brukte som halsbånd på kua (noen ganger også på sau og geit). Klaven var laget enten av tre eller jern.

Foto: Julekort tegnet av Gran, Halfdan

4. Julereia

I Hallingdal finnes det et sagn om en mann som drakk litt for mye av julebrygget i Nesbyen på selveste julaften og ble plukket opp av julereia på vei hjem. Han holdt nesten på å bli dratt helt til Trollset på Gol (der julereia som kjent pleide å feste), men da han så hvor fort de for forbi hjemplassen hans utbrøt han «I jesu namn!».  Dette kristne ordet fikk juleria til å steile og han ble kastet av sleden i siste liten og ble reddet.

Julereia var nemlig ingen spøk! Spesielt var julereia ute etter ølet som ble brygget til jul, men hvis du setter en bøtte med vann eller tjære foran ølet ditt, tørr ikke haugafolket å røre det. Alternativt vil et kors i tjære over døra også gjøre susen.

Fra 13. desember til 1. dag jul var det farlig for barn å være alene ute, fordi julereia tok barn seg så fort det blei mørkt. Og noe av denne tradisjonen har hengt med helt fram til våre dager. Vi fikk ikke lov å gå ut eller være sammen med andre enn familien hverken julaften eller 1. dag.  Det var derfor var det en stor glede 2. juledag da alle fikk gå ut å leke igjen!  Og at ungdommen kunne møtes 2.dag til festlig lag er fortsatt en flott tradisjon i Nesbyen.

Foto: «Julereia» Nils Bergslien (1922)

5. Ikke bare én nisse!

Vi som har vært barn på Nesbyen har vokst opp med flere typer nisser! Feirer du i Nes sentrum får du kanskje besøk av Beia-nissen, eller Stabburs-nissen. Andre feirer på fjellet og har hatt besøk av Trondrud-nissen eller Myking-nissen. Det som er viktig er at uansett hvilken nisse du skal ha besøk av, skal du ta han godt i mot. Når dere lager julegrøt må dere dele! Nissen forventer at dere deler både julegrøt og annet godt. Bare sett det ut på trammen så skal du se at det er spist opp til i morgen! Nissen er glad i dyr så han forventer at dere er gode mot dyra. I gamle dager var det faktisk vanlig å gi litt malt eller øl til dyra, men nå vet vi at det kanskje ikke er så lurt og at nissen blir mest fornøyd hvis du bare gir Fido og Pusur litt ekstra oppmerksomhet og kos.

Foto: Julekort tegnet av Christian Magnus

6. Vanlig høflighet

Denne siste er ikke typisk for jul, men skal alltid huskes på når man er på fjellet. I gamle dager var man stort sett bare på stølen om sommeren, og om vinteren tok gjerne haugafolket stølsbua i bruk. Når man kom tilbake på stølen gikk haugfolket tilbake under bakken. Derfor skal du alltid si i fra til haugefolket om du kaster varmt vann eller dikke på bakken, ellers kan du risikere å brenne noen. Men det er da vel bare vanlig høflighet?

Foto: Julekort tegnet av Christian Magnus

Julekortene brukt i denne artikkelen, og mange flere, finner du på Nasjonalbiblioteket sine sider

Nesbyen Turistkontor ønsker deg en fin og tradisjonsrik førjulstid!

© 2020 Nesbyen Turist- og Næringsservice AS - Nettsiden er levert av Booktech.