Før du sanker, sørg for å være 100 % sikker på plantens identitet. Noen spiselige planter har giftige dobbeltgjengere. Bruk pålitelige kilder og gjerne en sopp- og nyttevekstforening for veiledning.
Løvetannen er kanskje den mest kjente vårplanten i Norge. Når de gule blomstene dukker opp i veikanten og på plenen, er det et sikkert tegn på at våren er her. Men visste du at hele planten kan brukes på kjøkkenet?
Bladene er fulle av vitaminer og mineraler, og smaker lett bittert – litt som ruccola. De kan brukes ferske i salater, eller varmebehandles som spinat i supper og gryteretter. Blomstene egner seg godt som dekorasjon i salater, men kan også brukes til å lage løvetannsirup eller vin.
Røttene har en lang historie som kaffeerstatning. Under krigen ble de tørket, ristet og malt til «kaffe». De kan også kokes og spises på samme måte som gulrot eller pastinakk.
Tips: Sank løvetann tidlig på våren, før planten går i frø. De unge bladene smaker mildere og er best egnet til matlaging.
Bjørka er et av våre mest kjente løvtrær, og både hengebjørk og fjellbjørk finnes i Nesbyen. Den har ikke bare vakre vårblader, men også overraskende mange bruksområder for den som vil utforske naturens spiskammer.
De nyutsprungne bjørkebladene kan brukes til å lage en mild og aromatisk te. Teen kan nytes varm, eller avkjøles og søtes for en forfriskende vårdrikk. Bladene er også tradisjonelt brukt i bad for sin oppfriskende og rensende effekt.
Det mest ettertraktede fra bjørka er likevel sevjen – den søte væsken som stiger opp i treet tidlig om våren. Sevjen kan tappes og drikkes som den er, eller foredles til saft, sirup og til og med vin.
Viktig: Å tappe sevje krever kunnskap og omtanke. Feil tapping kan skade eller ødelegge treet. Sørg for å sette deg godt inn i hvordan det skal gjøres på en skånsom og bærekraftig måte.
Gjøksyre, eller gauksyre på dialekt, vokser i tepper i skogbunnen rundt Nesbyen om våren. De lysegrønne bladene og de delikate hvite blomstene gjør planten lett gjenkjennelig og vakker der den breier seg utover bakken.
Smaken er frisk og syrlig, noe som skyldes innholdet av oksalsyre. Dette gjør bladene til et spennende innslag i salater, der de kan erstatte sitronsaft eller eddik for å gi en naturlig syrlighet. De hvite blomstene er også spiselige og egner seg godt som dekor på salater og andre retter.
På grunn av oksalsyren bør man unngå å spise store mengder gjøksyre, særlig over tid. I små mengder er den imidlertid helt trygg for de fleste, og gir både smak og estetisk løft til vårens måltider.
Tidlig om våren skyter grantrærne nye, myke skudd i en frisk lysegrønn farge. Disse granskuddene er en av naturens virkelige smaksbomber – friske, sitrusaktige og fulle av C-vitamin.
Granskudd er utrolig allsidige. De kan brukes ferske i salater og middagsretter, kokes til te, syltes som tilbehør eller forvandles til en gyllen, aromatisk sirup. Granskudd-sirup smaker nydelig på vaniljeis, til viltretter, på pannekaker – eller på et ostefat til hyttekosen.
Tips: Plukk skuddene når de er myke og lysegrønne, gjerne før de utvikler seg til små grener med nåler.
Brennesle er en av de mest næringsrike ville vekstene vi har, og de unge skuddene er perfekte som erstatning for spinat tidlig på våren. Den vokser overalt – i grøftekanter, i skogbryn og langs stier – og er lett å kjenne igjen på de karakteristiske neslene som stikker ved berøring.
De beste skuddene finner du tidlig på sesongen, før planten blir høy og fiberrik. Plukk helst de øverste toppskuddene med hansker for å unngå brenning.
Når brenneslen kokes, dampes, forvelles eller fryses, mister den brennende egenskaper og blir helt trygg å spise. Den kan brukes i supper, gryter, pai eller stuinger – alt som ellers ville passet med spinat. Det er lurt å finkutte bladene før bruk, særlig hvis du skal bruke dem rå i for eksempel smoothie. Da kan de gjerne kjøres direkte i blenderen uten forbehandling, men alltid med litt forsiktighet.
Tips: Brennesle er også godt egnet til tørking for senere bruk i te eller som næringstilskudd i mat.
Fra krigen
Fra nyere tid
Magnus Grønberg
Madeleine Dalene Brodahl
Lars Storheim
Hallingdal Museum
Langedrag Naturpark
Lars Storheim
Lars Storheim
Lars Storheim